Jeg greide å stå imot i ca 2 dager etter at jeg hørte om Skappel-genseren første gang. Den umiddelbare tanken min var å lytte til fornuften som hvisket meg i øret: Gjør ferdig alle andre prosjekt først!! Men i et svakt øyeblikk da jeg tilfeldigvis var innom min lokale garn-dealer, så greide jeg altså ikke å stå imot lengre... Det var jo tross alt et kjapt lite prosjekt dette. 3 uker tok det fra jeg kjøpte garnet til genseren var klar til bruk.
Jeg hadde veldig lyst til å strikke slike gensere til mine to tenåringsdøtre. De ble rimelig lei av alle mine innfallsvinkler på hvor bra det var å ha en så deilig genser. Ikke napp hos noen av jentene, så da krøp jeg til korset og strikket en til meg selv.
Jeg ser dessverre ikke så ung og sprek ut som på dette bildet. Til tross for at jenta ikke ville ha en sånn genser, så var hun sporty og stilte som modell. Hva er poenget med å legge ut bilder av seg selv når man har en så flott datter som stiller opp?
Genseren er supermyk og deilig å bruke. Jeg strikket den i Vivaldi og Tynn alpakka. Det er absolutt å anbefale. Og etter hva jeg har hørt, så er Vivaldi mye billigere enn Iris som det opprinnelig står i oppskriften.
Og så er neste prosjekt å printe ut bilder og pakke til neste helg - for da arrangerer vi scrappetreff igjen!!! Gledings!!
Ha ei super helg!
